en andakt om å leve 100%

Der er ingenting jeg vil mer, enn å leve 100%, 100% ekte, og 100% ekte for Gud. Men hele tiden er det ting som hindrer meg. Jeg ser på mitt liv, jeg ser på menneskers liv og jeg ser på samfunnets liv. Jeg ser så mye ondt, så mye stress, så mye kav, så mye smerte, så mye uekte, ja så mye meningsløst. Ja for tenk nå over hvordan livet til folk er, er det ikke så alt for ofte så alt for meningsløst? Folk stresser livet av seg for å få den gode utdannelsen som gir den gode jobben som gjør at de kan tjene alle pengene de trenger for å få det flotte huset og den flotte bilen, og så må de bare jobbe enda litt mer så de kan få et enda finere hus og en enda finere bil, og frem for alt få råd til alt det de trenger for å underholde seg. Det dyre tv-et med de 1000 kanalene, de dyre feriene til Syden for å bli brune og pene, de dyre billettene til disneyland for å glede barna, de dyreste moteklærne og skjønnhetsproduktene til husets datter og den nyeste pc-en til husets sønn slik at han kan spille de nyeste krigsspillene der han må prøve å drepe flere mennesker enn kameraten og bombe litt flere byer. Hvis du plusser på sex og alkohol har du alt du trenger for å bli den lykkeligste familien. Vel, veldig mange nordmenn har alt dette, men likevel ser vi veldig få virkelig glade mennesker. Likevel tar ca halvparten av alle ekteskap slutt. Likevel ser vi mennesker som stresser og kaver seg gjennom hverdagen uten å ta seg tid til å smile.

Jeg sier ikke at alt dette er feil. Jeg sier ikke at alt er galt og vondt. Fortsatt finner det mange som gleder seg. Jeg gleder meg. Det er bare når jeg tenker på hvilke grunnlag jeg gleder meg over, hva det er som gjør at jeg gleder meg, det er da jeg får vondt inni meg, og tenker, jeg kan da ikke fortsette å leve slik!

Jeg går i en klasse jeg trives utrolig godt i. Vi har det morsomt, få dager går forbi uten at kroppen har ristet og trynet vært rødt som en tomat fordi vi har vært langt inne i et latteranfall. Men når jeg tenker på hva vi egentlig snakker om i klassen får jeg vondt av det. Det er 4 samtaleemner som går igjen, enten så klager vi, eller så baksnakker vi noen, eller så forteller vi om noe dumt som har skjedd eller så småerter vi hverandre.

Vi klager på lærerne, at vi har for mange prøver, at vi har for mye lekser, at vi får for mange timer på timeplanen vår, at vi får for lite informasjon eller at det er for kaldt i klasserommet.

Eller vi baksnakker. Eller, vi kaller det ikke for baksnakking. vi bare sier vår mening om personer. For eksempel kan noen snakke om en venninne som er så utrolig tynn at hun ikke tørr å gå med bikini om sommeren, eller den andre venninnen som ikke gjør noe dette året fordi hun ikke har jobb. Eller vi baksnakker en teit lærer. Eller kan noen si at hun ene i klassen er egentlig utrolig rolig, og han andre er egentlig litt merkelig og hun tredje snakker så mye at hun tror hun har kontroll over hele klassen.

Eller vi snakker om noe teit som har skjedd. Typisk er det utrolig teite du gjorde da du var dritings i helga, og jeg skal innrømme at jeg elsker å fortelle om da jeg fikk motorstopp i rundkjøringa med en buss bak meg, slik at pizzabakerne måtte ut å skue bilen min.

Eller så småerter vi noen fordi de er så romantiske, fordi de er blonde eller fordi de uttalte et ord feil. Det virker uskyldig, men det kan gå mer innpå personer enn vi tror.

Jeg tror kanskje mange av dere også kan kjenne dere igjen i typiske samtaleemner. Og vi snakker ikke om slike ting fordi vi er så utrolig onde, fordi vi har det så utrolig ille eller fordi vi vil folk vondt. Vi snakker om det ene og alene fordi folk liker å høre om slikt sladder, vi liker at de andre i gjengen ler av det vi sier, det gjør at vi føler oss godtatt og verdsatt. Det er nesten som om det er bra at en dum ting skjer, at noen er dumme eller oppførte seg dumt, fordi da kan en nyte oppmerksomhet med å fortelle videre om det.

Når du tenke slik over det, så virker det hele nokså meningsløst, gjør det ikke? Vel, det finnes en som kan gi mening med livet ditt. Det finnes en som vil gi mening med livet ditt. Det finnes en som vil fylle deg opp med noe mer enn meningsløst pjatt, som faktisk ofte kan såre og ødelegge livet ditt og andres. Det finnes en som vil gi deg supre opplevelser med mening. Og det er Gud. Han er fantastisk stor og god, men han elsker deg så utrolig høyt at Han gav sin sønn Jesus, for at akkurat du faktsik bare skal ta i mot han og tro på han, så skal du få del i Guds herlighet, da skal han gi deg en mening med livet.

Men så tenke kanskje du som ikke er kristen, at her står en kristen at sier, men jo, jeg har det akkurat likt som dere andre, også jeg er med på dette tullet. Og vet du hva, på en måte har du rett. Vi kristne er på mange punkter en jobb å gjøre, og det er å skjerpe oss. I bibelen står det gang på gang om hvordan vi skal leve. I Paulus andre brev til Timoteus står det i kap 2 vers 14 står det Dette skal du minne om! For Guds ansikt skal du pålegge dem at de ikke skal holde på med krangel og diskusjon. Det tjener ikke til noe, men virker ødeleggende på dem som hører på. 15 Anstreng deg for å stå din prøve framfor Gud, så du kan være en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men legger fram sannhetens ord uten å bøye av. Vend deg bort fra det ugudelige og tomme snakket. For de som driver med det, går bare lenger og lenger i ugudelighet, og deres ord vil spre seg som koldbrann.

I Matteus 5 vers 16 står der Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen! Altså, herren har kalt oss til å være lys for menneskene. På grunn av at vi har Gud inni oss, har vi en sjanse til være annerledes, vi har en sjanse til å vise at vi ikke bryr oss om meningsløse opplevelser, men vi har opplevelser med meninger bak. Bruk ikke tiden din til meningsløst pjatt, men til å ære Gud.

Å hva er så disse opplevelsene med mening bak som jeg snakker om? Jo det er å frelse andre mennesker. Det finnes ingen bedre opplevelse. For hva er det som gjør en opplevelse god? Hva er det som gjør at filmene ringenes herre og matrix er så populære? Det er ikke bare fordi de har supre effekter, det er fordi det ligger en dypere mening bak dem. Og å frelse andre mennesker er faktisk det eneste evige. Frelste mennesker er det eneste du tar med deg til himmelen når du dør, ikke huset ditt, ikke bilen din, ikke pengene dine og ikke de gode karakterene. Det er atlså det viktigste du kan gjøre, og det er 3 gode grunner for det: den ene er at du ærer Gud med det, den andre er at du selv får en av de beste opplevelsene du noen gang vil ha og den tredje er at du gjør det for den som blir frelst, du gjør det i kjærlighet og omtanke til denne personen fordi du vil at også den skal få evig liv, at også den skal få mening med livet og at også den skal få oppleve Guds kjærlighet her på jord.

Og hvordan? Vel det aller, aller første vi må gjøre er å selv leve 100% ekte for Gud. Vi må selge en ekte vare, vi må vise at vi har det de alle lengter etter. Vi må slutte å baksnakke, småerte, klage og bare snakke dritt. Vi må vise at vi strømmer over av Guds kjærlighet og at vi har noe ekte vi bygger livet vårt på.

Når du leser i bibelen, får du vite at 10 av de 12 disiplene døde for troen sin på Jesus. De ble forfølgt, torturert og drept for det de trodde på. Også i dag finnes det land der det er forbudt å være kristen, også i dag blir mennesker forfølgt for sin tro. Likevel står de fast ved den, fordi de alle deler det største ønske, å følge Jesus ord, å gå ut å gjøre alle folkeslag til disipler, å vise alle dem som lever i meningsløshet at det finnes et liv som er ekte, godt og fullt av fred og kjærlighet.

Vi er utrolig heldige, vi trenger ikke dø for troen vår, vi trenger ikke bli forfulgt heller. Det skal så enkle ting til som å vise kjærlighet, å fortelle om Jesus til ufrelste venner og å leve 100% for ham og mer som ham slik at vi blir gode lys for ham. Så la oss gjøre det. La tanker og ord bli handlinger, det er ikke lett, men vi må stole på at Herren er med oss. Frykt ikke mennesker, frykt herren. Frykt ikke for at de i klassen skal tro du er gal hvis du begynner å snakke om Jesus og sitere bibelvers, frykt heller Herren, for hva er viktigest, det lille livet du har her, eller det du skal ha med ham i evighet?

Tenk for eksempel på hvor mye tid vi bruker på å holde kroppen i form, spise sundt og trene. Hvor mange har vel ikke som nyttårsforsett å slutte å spise snop, chips og kjeks, trene mer og slutte å drikke brus. De fleste på grunn av de vil se bedre ut. Men vet du hva, når du dør, så skal kroppen din ligge under jorden, eller kanskje skal asken bres for alle vinder, ingen kommer til å huske kroppen din. Flott at du tar vare på den, men tenk om vi hadde brukt like mye tid på å ta vare på sjelen vår, på forholdet vårt med Gud, for det er tross alt dette som er viktigest!

Det er lite som skal til og det hjelper, men det er litt vanskelig så du må bare hoppe ut i det og tvinge deg til det. Nyerehistorie læreren vår hadde nettopp det verste raseriutfallet hun noen gang har hatt, og etter noe slikt kribler det i munnen min etter å snakke videre om dette, diskutere det med de andre i klassen og stønne over hvor teit hun er. Men denne gangen bestemte jeg meg for å ikke bedrive med ugudelig prat, så jeg nevnte ingenting. Vet du hva? Det var ingen andre i klassen som nevnte det heller! Og tro meg, vi pleier alltid å snakke om det. Så det viser at det lille du gjør har betydning, og akkurat det der tok jeg som et lite tegn fra Gud om at det var riktig gjort.

Nå tenker du, off så mange regler. Jeg kommer aldri til å klare alt dette. Da vil jeg at du ikke skal glemme det viktigste. Gud er faren din. Han er glad i deg uansett hva du gjør. Han krever egentlig ingenting av deg. Som Peter Dass skrev: Gud er Gud om alle land var øde, Gud er Gud om alle mann var døde. Gud er der for deg uansett hva du gjør. Men han er fortsatt faren din. Og han elsker deg, og derfor vil han også det beste for deg. Derfor gir han deg regler, fordi han vet at ved å følge disse reglene vil du selv få et bedre liv. Det er akkurat som dine jordiske foreldre fraråder deg å spise snop og drikke brus hver dag, fordi det til slutt vil ende opp med en vond opplevelse hos tannlegen uansett. Det er ikke fordi de vil være stygge mot deg at de gir deg noen regler, men fordi de ønsker deg det beste. Hvor mye mer vil ikke da Gud ønske deg det beste, og hvor mye bedre vet da ikke han som er fullkommen hva ditt beste er. Han gir deg disse reglene bare for å vise sin kjærlighet, og det er helt og fullt opp til deg om du vil følge dem eller ikke. Husk at Gud elsker deg, uansett om du er kristen eller ikke, uansett om du følger reglene eller ikke, han er med deg hele tiden, og alt han vil er at du skal oppdage hvor fantastisk han er, akkurat slik han har oppdaget hvor fantastisk du er.

Tenkte jeg skulle si noe slikt på en liten andakt jeg skal ha på ungdomsloftet til Bedehuset på Ålgård. Hvis noen har noen kommentarer om hva som kan gjøres bedre osv, er jeg supertakknemlig for tilbakemeldinger.